På tide å våkne

Mange synes å tro at atomvåpen kun er noe man møter i amerikanske action- filmer fra 80-tallet, og i gamle fortellinger om den japanske byen Hiroshima. Det er derfor betimelig at Kjell Dragnes i Aftenposten 9. juni påpeker at de 20500 atomvåpnene som fortsatt finnes i verden truer stater og menigmann like mye idag som under den kalde krigen.

Dragnes tar imidlertid feil når han fremstiller atomvåpnenes eksistens som en nødvendig konsekvens av den kalde krigen. At ni stater tjue år etter den kalde krigen fortsatt har atomvåpen er tvert imot et resultat av en global politisk handlingslammelse.

Siden den kalde krigen har man hatt en unik mulighet til å kvitte seg med atomvåpnene én gang for alle. Flere og flere av verdens militære og politiske ledere innser at atomvåpen ikke bare er militærstrategisk ubrukelige, men også i strid med grunnleggende prinsipper om krigføring.

Men ettersom det er atommaktene som har disse våpnene, er det mange som tenker at det også er de som må ta ansvar for å kvitte seg med dem.

Å legge ansvaret for nedrustning på atommaktene, vil imidlertid være like dumt som det hadde vært å be røykerne utarbeide røykeloven. Denne ble ikke innført fordi røykerne selv ønsket det, men fordi det gikk opp for flertallet av ikke-røykere at det var uakseptabelt at niktoinavhengingheten til et mindretall skulle ha negative konsekvenser for alle.

På samme måte med atomvåpen: Ni staters meningsløse atomavhengighet har negative sikkerhetskonsekvenser for syv milliarder mennesker. Et flertall av FNs stater ønsker et forbud mot atomvåpen, men mange land, deriblant Norge, har hittil valgt å holde hendene i fanget og krysse fingrene for at atommaktene ordner opp selv.

Det er på tide å våkne fra dvalen. Norges rolle i prosessen som ledet til forbudet mot klasevåpen i 2008 har gitt oss en unik troverdighet som forkjemper for humanitærretten. Men troverdighet er av liten verdi dersom det ikke fører til politisk endring. Norge kan enten avfinne seg med at internasjonal politikk også i det 21. århundret vil reguleres av atommaktenes trusler om nedslakting av motpartens sivilbefokning. Eller så kan man velge å arbeide for en verden ledet av FN og regulert av universelt bindende regler. Valget bør være enkelt. Forby atomvåpen nå.