Roald Øyes manglende distinksjonsbeherskelse

Lektor Roald Øye trekker i et leserinnlegg i Morgenbladet 23/2-07 en sammenlikning mellom Irans president Mahmoud Ahmadinejad og den tyske føreren Adolf Hitler: "I dag står en ny fanatiker frem på verdensarenaen med et like barbarisk program som Hitler", sier Øye, og understøtter påstanden ved å referere til en rekke taler som president Ahmadinejad holdt i 2005 og 2006. Ifølge Øye kommer det i disse talene tydelig frem at "utslette[lsen av] staten Israel og [...] krig mot dem som støtter sionismen" er et at Ahmadinejads utenrikspolitiske mål.

Mot slutten av 2006 presterte programleder for Dagsnytt atten, Hans-Wilhelm Steinfeldt, under en debatt om Sosialistisk Ungdoms planlagte boikott av den årlige markeringen for krystallnatten, å fremprovosere årets pinligste og mest livfulle radioøyeblikk. Etter å ha latt Unge Høyres og Sosialistisk ungdoms respektive ledere debatere de eventuelle problematiske sidene ved den israelske ambassadørens deltakelse i en markering mot folkemord, brenner Steinfeldt av spørsmålet: "Kirsti Bergstø (leder av SU), er det en forskjell på antisemittisme og antisionisme?"

---

Ingen tid er så lang som under stillhet på radioen; viseren passerte 2 sekundersmerket, 3 sekundersmerket, 4 sekundersmerket; Bergstøs opptreden begynte å bli ubehagelig påfallende, hva var det som var i ferd med å skje? Man så henne for seg, SUs nyvalgte leder, klemt imellom sin hånlig smilende antagonist, på den ene siden, og sin elokvente nemesis, på den andre; man så for seg Bergstø i NRKs studio på Marienlyst med et ansikt rødere enn SUs egen fane; sekundene tikket, Bergstøs fortvilelse og lytterenes skadefryd økte eksponensiellt proposjonalt med tiden. For hvori lå egentlig forskjellen på antisemittisme og antisionisme? Hadde Bergstø entret en debatt om den israelske ambassadørens planlagte deltakelse i markeringen for krystallnatten, uten å kjenne til denne distinksjonen? Ja, enten visste hun ikke, eller så hadde hun glemt det. Uansett, etter å ha gitt Bergstø den dosen pinlig stillhet hun fortjente, grep Steinfeldt tilslutt inn med sin sedvanlige magistrale overlegenhet; han forklarte at antisemittisme, det var det man vanligvis kalte jødehat, mens antisionisme var politisk motstand mot opprettelsen av staten Israel i Palestina.

Nå, det kan synes som om også Roald Øye kunne ha godt av en oppfriskning hva denne viktige distinksjonen angår. Slik han presenterer Ahmadinejads syn, er det ingenting som indikerer at det skulle være antisemittisme involvert. Etter min mening kaster han, med en slik tendensiøs Hitler-sammenlikning, malurt i debatten om Irans rolle i verdenssamfunnet. Hitler var først og fremst antisemitt, og ikke nødvendigvis antisionist (i og med at staten Israel ikke eksisterte før han døde). Motsatt med Ahmadinejad: han er først og fremst antisionist, og ikke nødvendigvis antisemitt. Selvsagt har Øye rett i at en eksplisitt motstand mot opprettelsen og den vedvarende eksistensen av staten Israel, og dertil en oppfordring til krig, ikke bør gå upåaktet hen i et globalisert samfunn, men man må, i en slik debatt, kunne kreve en viss grunnleggende distinksjonsbeherskelse.