Noctambulisme I

Og det var de mange, lange nattetimer da jeg satt oppe til omkring seks om morgenen til natten endelig lettet på det tette, klamme sløret av stillhet og mørke som klistret meg til den lysende dataskjermen. Jeg følte meg alltid bra etter å ha jobbet om natten. Selv de gangene jeg visste at jeg ikke hadde jobbet spesielt godt, følte jeg meg bra. Det var som om mørket og stillheten i leiligheten og det besettende lyset fra dataskjermen var en prøvelse i seg selv; som om jeg hadde utkjempet et kamp, ligget under, men holdt ut helt til morgenens blå lys kom meg reddende til unnsetning. Og det føltes bra. Jeg var mørbanket, firkantet og tettpakket i hodet, og når jeg åpnet vinduet og stakk det ut og lot den kalde, lette morgenluften skylle over meg, var det alltid med en uforklarelig følelse av lykke jeg oppdaget de første tegn på at byen påny var i ferd med å våkne. Jeg la meg aldri med bedre samvittighet, og sovnet aldri fortere enn etter disse morgenene som alltid endte med at stod slik fem, ti minutter og kikket ut i den idylliske bakgården med det store blomsterbedet hvor noen blomster jeg ikke kjente navnet på allerede hadde sprunget ut og blitt store og gule. Og det var aldri deiligere å krype opp i sengen, skjelvende av kulde, og la meg omfavne av hennes sovende kropp, som var en glopinne og altfor varm etter å ha sovet hele natten, og derfor likte min kulde like godt som jeg likte hennes varme. Temperaturkontrasten frembrakte et kort elektrisk øyeblikk, men utjevnet seg fort, og når jeg etter fem minutter var like varm som hun var kald, så sovnet jeg. Og det var disse nettene jeg pleide å drømme mange og lange drømmer om folk jeg nettopp hadde møtt som blandet seg med kamerater fra barneskolen, og som sammen deltok i en vanvittig kjede av hendelser som jeg ikke skulle være i stand til å gjøre rede for annet enn i bruddstykker morgenen etter og som gjorde at drømmen alt etter frokost var blitt redusert til en vag skisse jeg måtte gjette meg frem til innholdet i, likesom da du lå på ryggen i gresset en sommerdag og prøvde å gjette deg frem til hvilken figur kameraten din påstod at han så i en utvalgt sky på himmelen.