Madhav Kumar Nepal gikk onsdag av som Nepals statsminister, etter press fra parlamentsmedlemmer tilhørende det maoistiske opposisjonspartiet UCPN(M).
Ifølge Kumar Nepal, som var det marxist-leninistiske partiet CPN-UMLs generalsekretær fra 1993 til 2008, er hans tilbaketreden motivert av et ønske om å sikre fremgang i den nasjonale fredsprosessen.
Den nepalske fredsavtalen fra 2006 avsluttet en ti år lang borgerkrig mellom maoistiske opprørere, ledet av Pushba Kamal Dahal (CPN(M), fra 2009 UCPN(M)), og nepalske myndigheter, representert ved Kong Birendra, og - etter Birendras endelikt i en hamletsk kongelig massakre i 2001 - hans bror Gyanendra Shah.
Etter parlamentsvalget i april 2008 ble Kamal Dahal, som leder for det største partiet (CPN(M) fikk 229 av 601 seter) valgt til statsminister, og Gyanendra Shah ble tvunget til å abdisere som konge. Det påfølgende valget av Ram Baran Yadav til president gjorde Nepal til verdens yngste republikk, men skapte også trøbbel for Kamal Dahal. Hans forsøkt på å avsette Nepals forsvarssjef, Rookmangud Katawal, ble effektivt stoppet av president Yadav - noe som førte til at Kamal Dahal trakk seg i protest. I mai 2009 ble så Kumar Nepal bedt om å danne en såkalt konsensusregjering.
Ifølge Sify News ble Kumar Nepal iløpet av sin tretten måneder lange regjeringsperiode møtt med kritikk fra flere hold for ikke å ha lykkes med å skissere en ny grunnlov - en av fredsprossessens hovedmål. Grunnloven skulle etter planen vært ute på høring i mai, men er nå utsatt i et år.
Men Kumar Nepals nære bånd til India er trolig også en av grunnene til at UCPN(M) krevde hans avgang. Under borgerkrigen ble CPN(M) - som UCPN(M) var kjent som frem til det slo seg sammen med CPN(UC-M) i 2009 - stemplet som en terroristorganisasjon av India.
Kumar Nepal slet også med manglende folkelig legitimitet. I 2008 trakk han seg som leder for CPL-UML, etter at mistet sin plass i det nepalske parlamentet til sin maostiske motkandidat. En fersk meningsmåling viser dessuten at kun 6 prosent av nepaleserene støttet Khumar Nepal som statsminister.
Hvem som blir Nepals nye statsminister, er ennå usikkert. President Yadav har gitt parlamentet tid frem til 7. juli for å fremforhandle et nytt regjeringsforlag i det svært fragmenterte nepalske parlamentet (etter valget i 2008 ble representanter for 25 ulike partier valgt inn i parlamentet).
The Associated Press melder torsdag morgen at UCPN(M) har nedfelt en komité, ledet av Kamal Dahal, som skal forsøke å meisle ut et koalisjonsforslag. Muligheten for at Nepal får sin andre maoistregjering er dermed tilstede. Ifølge den nepalske avisen Republica har imidlertid både CPN-UML og NC (Nepali Congress), de to største partiene etter UCPN(M), nektet å gå inn i forhandlinger med UCPN(M) før de gir opp sin maoistiske ideologi og omformer seg til et demokratisk parti.
View Larger Map
Til ettertanke: hvordan lager man grunnlov for et predominant multietnisk samfunn?
ReplyDeleteDet viser seg jo vanskelig i dette tilfellet, og Ram Baran Yadav bør nok tenke på det før heller en etterpå.
ReplyDeleteEllers synes jeg det er interessant at den etniske fragmeteringen til en viss grad er reflektert på det politiske nivået i parlamentet. "Til en viss grad" fordi folk i den sørlige Tarai-regionen, som først og fremst består av hindi-talende Mahesher, er alvorlig underrepresentert.
Sammenblandingen mellom partier basert på etnisk tilhørighet, og de basert på politisk ideologi (maoisme, marxist-leninisme, demokratisk sosialisme, royalisme/konservatisme) er også interessant.
Grunnen til den politiske fragmenteringen er slik jeg ser det å finne i Nepals valgsystem, som er en mix av first-past-the-post og proportional representation (240 av parlamentsmedlemmene representerer enkeltmannsdistrikter, 335 er valgt på grunnlag av partilister, mens de resterende 26 ble utnevnt av interimregjeringen).
En grunnlov bør vel på samme måte reflektere en balanse mellom føderasjonsstatenes autonomi og sentralmaktens inflytelse. Sett fra et eurosentrisk perspektiv, hvor en sterk sentralmakt ansees som den eneste veien til himmelen, kunne det kanskje være lurt å sørge for å legge inn mekanismer som langsomt øker sentralmaktens inflytelse over føderasjonsstatene.
Skal man følge logikken til Bhattarai og Budd, som i en artikkel om det Nepalske valget argumenterer for at "the leaders of all the parties" ought to "work together and put the interests of the country and its people ahead of their own interests", vil i hvert fall en slik grunnlov være å foretrekke fremfor en som sementerer etniske og ideologiske motforestillinger. Hva tror du?
Ref: Bhattarai, K. and Budd, D. (2008) 'Political Parties in Nepal: Opportunities and Challenges', Journal of the Institute of Justice and International Studies, Vol. 8, No. 1, pp.75-88 [http://heinonline.org/HOL/Page?collection=journals&handle=hein.journals/jijis8&id=79]